Helten:

Hendene han lå i var trygge og stødige, med en stabil gange kom de seg til ambulansen som ventet utenfor. Det var for mange stemmer som virret rundt han til at han fikk med seg hva de sa. Hele kroppen hans skalv etter at den overraskende skjebnen hadde trått til. En maske ble satt på over ansiktet og han mistet kontrollen over kroppen.

Svarte skygger bevegde seg gjennom rommet, etter hvert som synet kom tilbake, viste det et hvitt rom med medisinske instrumenter som hadde slanger festet til kroppen hans. Øynene sved som syre, så han hadde ikke noe annet valg enn å lukke dem igjen. Stemmene som hvisket med hverandre ble klarere etter hvert som bevisstheten våknet opp. ”Han er et mirakel!”


Ikke et eneste brennmerke var å se på den lyse huden, og det var heller ingen indre skader. Stemmene nærmet seg, med fascinerte øyne stirret de på guttungen som kom seg unna uten en eneste skramme. ”Det var nesten som om han ikke var inne i flammehavet!” sa den nærmeste sykepleieren. Hun gransket han fra topp til tå. Øynene til Kristian åpnet seg igjen, hele ansiktet hans dannet et stort spørsmålstegn.