Jord:

Sprekkene dukket opp under føttene mine og delte bakken i to. Jorda skalv, stein delte seg fra fjellet og rullet nedover. Steinene knuste alt som kom i veien, og sendte opp en sky av grus og støv som gjorde himmelen svart. Skrik kom fra alle kanter og panikken hang over landsbyen som et tungt tepp. Det var umulig å se noe som helst, det gråe støvet tok vekk synet på alle som løp rundt. Alt jeg kunne tenkte på var alle de uskyldige menneskene som mistet livet sitt. Tårene rant og følelsen av elendighet fylte kroppen min. Sinnet kokte over og små lynnedslag duket opp i øynene.  Jeg formulerte sinnet om til et skrik fylt av raseri. Hele kroppen ristet og en kriblende følelse spredte seg fra topp til tå.

Støvet begynte å legge seg og ristingen stoppet. Kroppen min var helt lam, hodet dunket og blodet rant fra nesa. Utmattelsen runget i kroppen, sakte men sikkert gikk lyset ut. Det siste jeg husket var at jeg landet på en hard stein som boret seg inn i ryggraden.

Brått reiste jeg meg opp. Jeg befant meg i det samme og trygge rommet som var så altfor kjent. Svette dråpene rant nedover pannen, drømmen var så realistisk, nesten som om det skjedde. En enorm smerte kriblet fra ryggraden og utover hele kroppen. Som en gammel dame prøvde jeg å ta ett skritt av gangen for å forsikre meg at jeg kom meg fram til destinasjonen. Jeg kunne se badedøra noen skritt lenger framme, så nærme men samtidig så langt ifra. Blikket mitt ble helt stivt når det møtte speilet. Det var som om jeg var et monster, kledd i støv. Hele kroppen var dekket av grått støv, og smerten var på det samme stedet som jeg drømte om.