Forandring:

Skoleklokkene runget i veggene på det utslitte bygget, det var nesten som om malingen skalet seg mer og mer av for hver gang et vindpust ble slynget mot veggene. Skolen var nær på å rase sammen, den var over 150år, noe som betydde at veggene var hule og morkne. Ut fra de skitne vinduene falt de siste oransje bladene fra løvtrærne og dannet et teppe over den stygge og svarte asfalten. Jeg tok et kjapt blikk på timeplanen, norsk var skrevet med en vakker løkkeskrift som ble avsluttet med en delikat krøll. Norsktimene er en av de timene jeg faktisk liker, døren til klasserommet var fortsatt åpen, noe som betydde at timen ikke hadde startet uten meg.  Vesken ble lagt vedsiden av stolen, og med en elegant bevegelse satt jeg på stolen. Med et brak kom læreren inn, hun slengte den morkne døra igjen og låste, den samme gamle rutinen som hun alltid gjorde.

Det slitte sølvhåndtaket ble dratt ned og deretter kom det et sukk fra døra. Det føltes ut som om noen kastet en stein i ansiktet på meg, virkeligheten dukket opp.

Det var Annabel som stod utenfor. På en så trist dag som denne, dannet det seg en krystallisert tåre i øyekroken. Vi som pleide å være u adskillige. Gikk i matchende klær og gikk på epleslang sammen. Alt forandret seg da hun bestemte seg for å rote med ex-en til skolens mest populære jente. Alle begynte å baksnakke henne og  overse henne. Ingen, inkludert meg turte ikke å være sammen med henne etter det.