Kristian
løp etter den fortryllede jenta som gikk ut fra skolegården med en kjapp og
bestemt gange. Lyden fra skoene hennes hang igjen i lufta. Kristian økte på
tempoet i ett desperat forsøk på å få se henne igjen. Et lite stykke lenger
fremme fikk han øye på de blonde krøllene som fikk en gyllen farge av sollyset.
Han skyntet seg fremover og så at hun gikk inn på kirkegården. Det så ut som om
en forbannelse hang over gravplassen, dødt gress og gamle piler var alt som
befant seg på det gudsforlatte stedet. Så derfor skjønte ikke Kristian hvorfor
en så perfekt skapning ville gå inn og besøke noe så grusomt, som skjønnheten
og udyret.
Idet
Kristian svingte inn til høyre var hun borte og skuffelsen dukket opp i øynene
hans.
